Mange lar være å sjekke egne kredittopplysninger fordi de er redde for at det skal slå negativt ut neste gang banken vurderer en søknad. Den frykten er ubegrunnet. Når du selv ber om innsyn i egne kredittopplysninger, registreres det ikke som en kredittsjekk i den forstand som påvirker vurderingen din videre.
Det er en fullstendig annen prosess enn når en bank eller butikk bestiller en kredittvurdering av deg, og forskjellen mellom disse to prosessene er egentlig kjernen i det meste av forvirringen rundt temaet.
Hvordan kan jeg kredittsjekke meg selv gratis
Egeninnsyn er både gratis og enkelt å få tilgang til. Ifølge Datatilsynet har du rett til å få vite hva et kredittopplysningsforetak har registrert om deg, uten at det skal koste deg noe. Ønsker du å kredittsjekke deg selv, kan du få oversikt over egne kredittopplysninger og se informasjonen som brukes i vurderingen av deg. I praksis innebærer slike tjenester normalt at du identifiserer deg digitalt for å få tilgang til opplysningene dine.
Denne muligheten er verdt å bruke jevnlig, ikke bare når du planlegger en større søknad om lån eller kreditt. Feil i registrerte opplysninger forekommer, og loven gir deg rett til å få slike feil rettet. Jo tidligere en feil oppdages, desto mindre sannsynlig er det at den rekker å påvirke en fremtidig vurdering du faktisk er avhengig av at går riktig vei.
Hva koster det for meg å ta en kredittsjekk på meg selv
Svaret er ingenting. Egeninnsyn i egne kredittopplysninger er lovfestet som en gratis rettighet, uavhengig av hvilket kredittopplysningsbyrå som har registrert opplysningene dine.
Det er viktig å skille dette fra det som skjer når en bank eller en annen virksomhet bestiller en kredittvurdering av deg. Da betaler virksomheten selv for tjenesten hos et kredittopplysningsbyrå, og resultatet brukes til å avgjøre om du får innvilget for eksempel et lån, et kredittkort eller et abonnement. Begge prosessene henter informasjon fra de samme kildene og de samme byråene, men den ene er noe du selv kontrollerer og har fri tilgang til, mens den andre er noe andre bestiller om deg, med et konkret formål bak.
Kan hvem som helst kredittsjekke meg uten at jeg vet det
Etter kredittopplysningsloven kan kredittopplysninger bare utleveres til mottakere som har et saklig behov for opplysningene i forbindelse med en vurdering av kredittevnen din. En virksomhet har som regel et slikt saklig behov når du selv ønsker å handle på kreditt, altså at du mottar en vare eller tjeneste før du betaler for den, som ved et forbrukslån, et kredittkort eller en nettbutikk med fakturaalternativ.
Nysgjerrige bekjente, en tidligere partner eller en potensiell arbeidsgiver har med andre ord ingen automatisk tilgang til opplysningene dine, siden de i utgangspunktet mangler det saklige behovet loven krever. I tillegg har du en innebygd sikkerhetsmekanisme uansett hvem som bestiller vurderingen. Ved utlevering av kredittopplysninger om deg som privatperson skal det samtidig og vederlagsfritt sendes en gjenpart eller kopi til deg selv, slik at du alltid får vite når noen har kredittsjekket deg, hvem som gjorde det, og hva som ble utlevert.
Hva betyr en lav score når jeg blir kredittsjekket
Kredittscore presenteres på en skala fra 1 til 100, der en høyere score indikerer lavere antatt risiko for betalingsmislighold. Scoren beregnes ut fra en kombinasjon av faktorer, deriblant betalingshistorikk, eventuelle betalingsanmerkninger, registrert gjeld og andre økonomiske forhold som er tilgjengelige for byrået.
Det er avgjørende å forstå at scoren er en statistisk indikator, ikke en garanti verken den ene eller andre veien. En lav score betyr ikke automatisk avslag, akkurat som en høy score ikke automatisk betyr innvilgelse. Den enkelte långiver gjør alltid en individuell vurdering der scoren er ett av flere elementer, sammen med blant annet inntekt, eksisterende gjeld og virksomhetens egne interne retningslinjer for hvem de ønsker å gi kreditt til.
Hva kan jeg gjøre for å forbedre scoren min
Flere konkrete faktorer påvirker hvordan scoren din utvikler seg over tid. Betalingshistorikk veier tungt, og jevn og punktlig betaling av regninger og fakturaer bygger opp en solid historikk over tid. Betalingsanmerkninger, derimot, trekker scoren markant ned, og blir liggende registrert i en periode selv etter at kravet er gjort opp.
Usikret gjeld registrert i Gjeldsregisteret er en annen sentral faktor. Høy kredittramme på kredittkort og forbrukslån, selv om rammen ikke er fullt utnyttet, kan påvirke vurderingen av hvor mye gjeld du potensielt kan pådra deg. Å si opp kredittkort du ikke lenger bruker, og redusere kredittrammer du ikke trenger, kan derfor ha en positiv effekt. I tillegg spiller inntekt og alderen på de registrerte opplysningene inn, siden nyere og mer stabil informasjon generelt gir et mer positivt bilde enn eldre eller sparsom historikk. Å jevnlig sjekke egne opplysninger er derfor ikke bare en kontrollmekanisme, men også et verktøy for selv å forstå hvilke konkrete grep som faktisk vil gjøre en forskjell.
