Restauranten Michel Seylmager's Hus, Porsgrunn

Lokalhistorikerne mener at det er umulig å fastslå nøyaktig når Michel Seylmagers Hus ble bygget. Sikkert er det at huset må ha vært bygget før 1761, da det for første gang ble angitt på en kartbeskrivelse. Et kart som ble laget for å fastslå kanselliråd Ulrich Schnells tomtegrenser. Dessuten kan man lese i Bjørntvedts jordebok at: Seilmaker Michel Olsen har betalt årlig grundleie av riksdaler inntil 1762. Seilmakeryrket gikk i arv og ble trolig utøvet i den gamle sjøbua ved elva fra rundt 1750 til 1920. Mens familien bodde i første etasje, hadde seilmakeren sin arbeidsplass på loftet. Der kan du fremdeles se hvor bek og tjære ble varmet. Kroker og nagler forteller hvor seilduken ble strukket. Og mesterens benk står fremdeles på sin plass. Riksantikvaren måtte faktisk gå til det drastiske skritt å tvangsfrede Michel Seylmagers Hus i 1978 for å redde det fra rivning. Gjennom store deler av 1970-tallet var huset gjenstand for en durabelig kamp mellom sanneringsivrige politikere og de som ville verne den historiske juvelen ved elva. Etter at seilmakervirksomheten hadde opphørt en gang på 1920-tallet ble huset nå brukt som varelager. Uten vedlikehold forfalt huset stadig mer. Politikerne ville derfor hels rive ''rønna''og bruke tomta til parkeringsplass. Noen ville til og med overlate huset til brannvesenet som øvelsesobjekt. Noen få strakk seg til å mente at huset burdet lagres, men ingen var villige til å ta ansvaret for å restaurere huset og redde det fra totalt forfall. Ikke før arkitekt Jahnsen og konservator Beier bestemte seg for å ta opp kampen. Fornuften vant til slutt. Men ikke før saken ble fremmet for Miljøverndepartementet som umiddelbart stanset den planlagte rivningen. Deretter ble ansvaret overlatt til Riksantikvaren som etter at en ny lov trådde i kraft i 1977, fikk anledning til å tvangsfrede det gamle ærverdige huset med de skjeve takvinklene og de karakteristiske fremspringene veggpartiene. Restaureringsarbeidet startet umiddelbart og ble fullført i