Narvik havn KF

I forbindelse med byggingen av Ofotbanen og malmkai i Narvikbukten pa slutten av 1800-tallet, bygde Jernbanekompaniet en forlengelse av banen via Kleiva (Sentrale havn) til Fagernes. I Kleiva ble det bygd ei dampskipskai med ekspedisjonsbygg (Narvik D) og pa Fagernes ble det bygd ei jernbanekai med ekspedisjon (Narvik H). En del private kaier ble ogsa etablert i havna. Narvik havn. Behovet for en offentlig styring av havneutviklingen var klar, og et Havnestyre ble opprettet ved Kongelig Resolusjon av 3. August 1899. Kaptein og dampskipsekspeditor Marius P. Bjornstad ble havnestyrets forste leder. Han var samtidig havnebetjent. "I Henhold til ? 41 i Lov om Havne- og Ringevaesenet m.v. af 10. juli 1884 anordnes, at der skal opprettes et Havnestyre for Narvik Uthavn i Ofoten, Ankenes Herred, Nordland Amt, omfattende det pa Premier-loitnant M. Wideroes Kart over stedet av 1897 aflagte Havnesdistrikt". Havnedistriktets forste grenser ble fastsatt i 1901. 1. januar 1902 fikk Narvik bystatus og et nytt havnestyre ble valgt. Bjornstad ble konstituert som (den forste) havnefogd fra samme dato, og stillingen ble fast fra 1904. I 1903 kjopte Narvik Havn dampskipskaia i Kleiva fra Jernbanekompaniet. Det viste seg etter hvert at kaia var for liten til a dekke den okende trafikken. I 1906 startet byggingen av ei ny dampskipskai, navaerende Pir 2. Bade tekniske og finansielle problemer gjorde at kaia ikke var ferdigstillet for i 1916. LKABs bygging av malmkai i stein tok tid, det ble derfor bygd ei provisorisk trekai hvor malmen ble lastet de forste arene. Den aller forste malmlasta ble lastet om bord i SS "Upland" i januar 1903. Malmkai 1/2 ble tatt i bruk i 1907 og trekaia ble revet. I 1926 startet byggingen av ei lengre utstikkerkai, navaerende Pir 1. Her ble store mengder av grunnen mudret og etterfylt med ei stein- og sandfylling. Kaia ble bygd i betong pa denne fyllinga og sto ferdig i 1931. I 1935 ble havnedistriktets grenser utvidet slik at Havnestyret fikk kontroll med fe