Vise- & Lyrikkfestivalen Haugesund AS

Vise- og lyrikktradisjonen har dype rotter pa Haugalandet. I over 2000 ar har vi som bor ytterst "pa bryggekanten av landet" (sitat Kolbein Falkeid) hatt en forkjaerlighet for det tekstbaserte kunstuttrykket. Og selv om det har endret seg med tiden, finnes det en rod trad som strekker seg helt tilbake til vikingtid, da Avaldsnes var Norges kongesete og Osebergskipet en fremtidsvisjon. Da kaltes det skaldekunst og harpespill. De var de ypperste av i alt syv vikingdyder, og det er ingen tilfeldighet at Odin, gudenes allfader, ogsa var diktningens gud (uten a gjore skam pa Brage). Vare forfedre mente at det var fanyttes a utfore store bragder hvis ingen kunne nedtegne begivenhetene, dernest matte noen kunne gjenfortelle dem med innlevelse og patos. Lyrikk og visesang er antagelig de tydeligste tegnene pa at var tidligste nasjonale kultur fortsatt er bevart i det norske samfunnet. I 1970 bestemte Viseklubben Forum (senere Kontakt-forum) seg for a arrangere en festival som ganske sikkert var mer pavirket av krigen i Vietnam enn slaget i Hafrsfjord. De inviterte noen av landets fremadstormende poeter og fylte byen med dikt og toner, inspirert av amerikanske krigsmotstandere, noen sommerdager i juli. Det ble en vanvittig suksess! I 1972 kom det over 12 000 tilreisende gjester. Noe som fikk fart pa bade prikkedagene og olsalget. At noen ble skeptiske, var nok til en viss grad forstaelig. Det var tross alt festivalledelsen, med Terje Emil "Tittan" Johannessen i spissen, som kontaktet ordforeren for a fa olsalget stanset og senere besluttet at festivalen matte legges ned. At Vise & lyrikkfestivalen har sin rettmessige plass pa Haugalandet, kan det uansett ikke vaere noen tvil om. Vi som har tatt opp traden har stor respekt for navnet pa prosjektet, og det historiske arbeidet er utvilsomt en av baerebjelkene i den nye organisasjonen. Det innebaerer imidlertid at vi har vaert nodt til a tenke nytt, slik de gjorde for 40 ar siden. I dag tar vi sikte pa a lage en litteraturfestiv