Museum i Drøbak
Finn nøyaktig informasjon om de beste virksomhetene som tilhører kategorien Museum i Drøbak. Få anmeldelser og kontaktdetaljer for hver virksomhet, inkludert telefonnummer, adresse, åpningstider, kampanjer og annen informasjon.
Viser resultater: 1 - 1 av 1
Viser resultater: 1 - 1 av 1
Resultater fra kategorien 'Museum' i Drøbak
Stengt
Belsjøveien 17, 1440 Drøbak
66 93 66 36
Follo Museum er regionmuseum for Follokommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Frogn, Ås og Vestby. Vi er også en del av det konsoliderte Akershusmuseet. Friluftsmuseet Friluftsmuseet ligger barnevennlig og idyllisk til på Seiersten ved Drøbak på området som tidligere var hestehavn for Seiersten prestegård. Med kort vei til Seiersten skanse, Veisvingbatteriet og ski/turnett, er området et atraktivt friluftsområde med stor artsrikdom innen flora og fauna. Friluftsmuseet på Seiersten forteller om landeveien fra hovedstaden og ut i verden som har preget våre bygder til alle tider og hva som hører med: Korsegården skysstasjon, landeveissmia, skolen, gården og husmannsplassen. De mange ladestedene langs kysten forteller om en aktiv handel til sjøs mellom Follo og utlandet og hvilket preg det har satt på regionen. Jostushuset på kystkultursenteret i Son representerer dette. På slutten av 1800 tallet og framover har kunstnere latt seg inspirere av landskap og miljø bl.a. Edvard Munch, Theodor Kittelsen og Sigrid Undset. Gjennom året er det skiftende utstillinger og et omfattende aktivitetsprogram. Faste årlige arrangementer er bl. a. Barnas dag, Olsok, Førjulsdag og Julebukk. I museets administrasjonsbygning er det kafé og lokalhistorisk bokhandel. Det er gode parkeringsmuligheter. Tåkeklokka på Elle Tåkeklokka ligger på Elle, sør for drøbak. Klokketårnet er i tre og bygget i sveitserstil, både klokke og drivverk er intakt. Fyrhistorisk og arkitektonisk har klokketårnet stor verdi som et sjeldent og særegent kulturminne. Tåkeklokka ble opprettet i 1911 og nedlagt i 1983. En tåkeklokke ble brukt til å varsle og rettlede skip og båter som seilte gjennom tåkelagt farvann. Tåkeklokkene ble tatt i bruk i andre halvdel av 1800-tallet, og oppført etter standardtegninger. De kunne bli bygd både som en del av en fyrstasjon eller som frittstående klokketårn uten tilknytning til et fyr. Klokka slo kontinuerlig når tåka lå, og ble drevet av urverk som måtte trekkes opp med jevne mellomrom. 